Filteret brister

Plutselig brister filteret som holder følelsene unna. Et lydløst smell og jeg står helt uten beskyttelse. Smertene jager gjennom kroppen. Inntil nå har de holdt seg til hodeområdet, men nå er det fritt frem. 

Kronisk hodepine daglig i mer enn 20 år er jeg godt kjent med. Men smertedyret nøyer seg ikke med dette denne gangen. Glefsende sprer den seg til korsrygg og rumpe og skrur opp volumknappen på maks. Hvor mye tåler hun før hun er i kne? Mye.

Mye mer enn jeg kunne ane, men til slutt er det nok. Jeg som alltid oppfattes som den sterke, kloke, rolige er i fullstendig oppløsning. Smertedyret har overtatt min tilværelse. Alt handler om den brennende, verkende og totalt dominerende smerten. Det kjennes som om smerten spiser opp luften i rommet. Jeg føler jeg må ut, men orker ikke bevege meg opp fra den dype sofaen. Bare tanken på å reise meg opp gjør at jeg kaldsvetter.

Jeg tester ut ulike piller i samarbeid med legen: rosa, blå og hvite. Avlange, runde eller kapsler. De fleste eskene har trekant og advarsler på utsiden. Jeg er som gelé på innsiden. Tenk om det aldri slutter å gjøre vondt. Orker jeg et liv dominert av helt uutholdelig smerte alle døgnets timer? 

Om natten når jeg ikke får sove googler jeg hvordan jeg kan avslutte livet selv hvis jeg ikke orker mer. De svarte tankene suger livet ut av meg og følelsene beveger seg fra apati til fortvilelse. Jeg vil ikke dø, men orker snart ikke mer smerte. Hvordan kom jeg hit?